Kaiahuuse.no er en inspirasjonsside for hverdagsjunkier om lykke, mandagssuksess, familie, verdier, liv, lyst, relasjon og trøst.

  • Kaia Huuse

Verdens beste valentines day ....

Denne uken har min mamma og pappa vært gift i 47 år. Det er litt av en prestasjon synes jeg. Det har sikkert ikke vært gloria swanson hele tiden. De fleste langvarige (og forsåvidt kortvarige 🤣)relasjoner har sine topp og kjellerturer. Men kunsten er vel å lære seg å leve med den andre, tåle irritasjonsmomenter og akseptere forskjellene. Jeg har reflektert over dette med forhold og brudd. Et sted, innerst inne, er det jo idealet og finne den ene, som varer livet ut, slik det så vakkert heter i eventyrene. Det er liksom det som er malen. Men hva med oss som ikke klarer det? Er vi mislykket? Burde vi jobbet hardere? Har vi for høye forventninger? Er vi for ego?

Alle relasjoner med barn i bildet som brytes opp, er jo egentlig kjipt. Man har et bilde av mor, far og barn, og at ungene skal være rundt både mamma og pappa som en enhet hele tiden.

Men så leves jo liv forskjellig.

I vårt tilfelle var vi aldri kjernefamilie i den tradisjonelle formen, fordi far var på turne store deler av barnas småbarnstid, og det var oftere tre tallerker på bordet enn fire. Utifra det vet jeg ikke hvor stor forskjellen har vært for dem. Vi har jo også feiret høytider sammen og bursdager og ferier i ettertid, de har bare ett bosted og vi spiser middag sammen rett som det er. Så om vennskapet består er det kanskje ikke skjellsettende for barn m skillsmisse. Jeg håper det, for man vil jo bare gi barna sine det aller beste.

Det er et stort ansvar å få barn. De er med deg hele livet og nesten alle valgene vi gjør både bevisst og ubevisst påvirker dem og setter større eller mindre spor. Alle sier at barn er så omstillingsdyktige, og det er de kanskje, men de har jo som regel ikke noe valg. Det er vi som kommer trekkende med blinde forelskelser og bonussøsken, nye regler og forskjellig barneoppdragelse, forandring av miljø, skifte av skole. Det er vi som dytter de inn på samme rom, eller ut på et nytt.

Å fusjonere to familier med hver sin bagasje er en stor utfordring. Å etablere seg på nytt med barn er et stort ansvar. Å sjonglere alles behov i en hektisk hverdag, er et kunststykke som krever svært mye av oss.

For tiden er jeg lykkelig uten en mann, jeg synes det er helt fantastisk å slippe å ta allverdens hensyn, og bare kunne konsentrere meg om barn, venner, familie, fritid og jobb.

Det kan selvsagt forandre seg. Men jeg har aldri hatt en så bra valentinesday som i år. Det handler om å være på plass i seg selv. Da får man nærhet til sansene og åpenhet for alt som er vakkert og fint. Fysøren, livet er bra ❤️