• Kaia Huuse

Bønn til alle voksne!!!

Sjuåringen til min venninne speiler seg i de store glassrutene på "Steen og Strøm" og sier;  jeg ser så tjukk ut. Jeg har liksom så tjukke lår". Jeg kjenner at jeg blir så sjukt sint. Ikke på henne, naturligvis. Men på oss. På samfunnet. På utviklingen. På ideealene. Hvem sammenlikner hun seg med da? Jeg bor ved siden av en av Norges mest kjente toppmodeller. Hun er vakker hun, men på Joker ser hun endel annerledes ut enn på forsiden av Vouge. Vet folk om at modeller og kjendiser er retusjert? At de klipper og limer og opererer kompleksene sine. Fordi de blir sponset. For å reklamere. For å gi den lille vakre sjuåringen dårlig selvbilde, gjøre henne til en konsument av skjønnhetsbransjen. En ting er at man er stylet, sminket og frisert av et team før foto, men vet ungene i gata at redaktørene jobber med fotoshop? Synliggjør kinnben, minsker hofter, smaler midjer, forstørrer pupper og strammer rumper. Med avansert teknologi? Og ett par tastetrykk? "Gå på badestranda eller Storosenteret", sier jeg når jeg hører ungdom si sånn. Der er det vanlige folk! Med små pupper, valker og hofter, muffinsmager, fødselsmerker, selulitter og hengerumper. Sånn ser "folk flest" ut uten klær, retusjering og styling. Det er virkeligheten.

Selvsagt mener jeg ikke man bare skal omfavne forfallet. Jeg trener fordi jeg vil ha en sunn kropp, sminker meg og går til frisøren. Man er jo forfengelig, vil jo se bra ut.

Men hvem har definert at du skal være beinmager for å være fin?

Og hvem har sagt at alle skal være like? I min familie er det et kvalitetstegn å være annerledes. Så sant man ikke skader eller støter andre (eller seg selv). Husker jeg gikk i første klasse og alle var redd for "dronningen", og da mener jeg ikke Sonja, men klassens dronning. Hun som hver morgen definerte hva som gjaldt den dagen. Hun som var frk populær. Ble hun glad for å se oss eller flau? Ville hun snu seg bort å le? Hadde vi riktige klær? Var vi inside eller off? Umulig å vite. For det forandret seg fra dag til dag.  Fordi HUN var usikker. Jeg gjennomskuet henne. Og ble aldri en del av hennes hoff. Gadd ikke.

Men det er så viktig med et fundament. Å føle seg sikker i seg selv. Uavhengig av de påvirkninger som kommer utenfra. Fordi den type inflytelse er ikke trofast. Og om du skal følge dette vil du alltid ligge litt bak. Bak moteindustrien. Bak trendene. Bak dronningene.

Jeg tenker: faen, her har vi fått et liv. En gavepakke midt i fanget. Så skal vi være så dødelig beskjedne at vi hele tiden spør "naboen" om lov til å tenke og føle det vi egentlig tenker og føler?! Vi er så redde for å bli avvist. For ikke å høre til et felleskap.


1 kommentar

Kaiahuuse.no er en inspirasjonsside for hverdagsjunkier om lykke, mandagssuksess, familie, verdier, liv, lyst, relasjon og trøst.