• Kaia Huuse

Push-up....



Jeg er opptatt av å ikke oppdra puddinger. Å ha ryggrad som aspik er ikke måten å klare seg på i 2020.

Balansen går på å pushe i riktig retning men ikke over. Slik at barna forstår at vi er på samme lag. Det er ikke resultatene jeg er ute etter, men at de bruker potensialet sitt. Det kan være en like stor prestasjon å holde foredrag for klassen som å stå på hovedscenen ved Nationaltheatret. Men det gjelder å kunne strekke seg litt. Ikke ‘lid de parade’ bare man kjenner på starten av et nys eller bli hjemme fra skolen om du er bittelitt umotivert. Det å gjennomføre selv når det koster noe, tror jeg gir mestring, selvrespekt og overskudd. Et eksempel hvor jeg mener det er sunt å pushe, er når barnet står på toppen av stupebrettet på fem’ern, turte å hoppe sist, men plutselig ikke tør å hoppe nå. Det er jo ikke noe viktig for meg at de hopper, for hoppets skyld. Det er jo følelsen av å få til/bli skuffet over seg selv når du egentlig har lyst, jeg tenker er bra å utfordre. Når 10-åringen derimot går opp på 10-ern etterpå «bare for å se», går rett ned igjen og sier «det venter jeg med til neste år». Da pusher jeg ikke. Da har hun så tydelig satt sine egne grenser, og det ligger ingen lyst i henne selv til å prøve det. Om jeg da hadde satt igang med bestikkelser etc kaller jeg det pushy, da er det mer for min skyld. Og det føles ikke riktig. Så pushe i riktig retnig=bra. Å være pushy=nope. Sånn cirka. Stort sett.

Ha en fin søndagskveld,

Kaiaklem ❤️

Kaiahuuse.no er en inspirasjonsside for hverdagsjunkier om lykke, mandagssuksess, familie, verdier, liv, lyst, relasjon og trøst.