• Kaia Huuse

Jeg trenger deg!



Du ser det på enhver cafe. Babiser med økologisk barnemat fra fargerike forpakninger og foreldre med nesa i brettet. Vi statussjekker fb el foreviger lykkestunden på instagram. Sammen, men alene. I hver vår digitale boble. Vi passer på at poden får kortreist og bærekraftig produsert quinoa-grøt, mens vi tester ut ulike filtre vi skal legge på skrytebildet. Det som viser felleskapet. Utad. Spirulina og glutenfritt. Bambus og bærekraftig. Unge voksne. Bevisste på hva vi putter i kroppen.

Men hva putter vi i toppen?

Jeg vil si noe om det. Fordi jeg synes det er viktig. Fordi jeg tror ikke at en teknologisk modernisering av samfunnet fjerner lengselen etter åndelighet eller behovet for levende mennesker. For samhørighet. Hverken ved frokostbordet eller i storsamfunnet.

Jeg tror den menneskelige faktor er en konservativ og bevarende kraft, og selv i (eller særlig i), vår snapchat-kjappe hverdag , må vi være bevisst på akkurat det.

Menneskets hovedoppgave (sett bort fra det basale) er jo på mange måter akkurat det samme som for en tekstforfatter. Vi vil finne følelsene bak ordene. Og ordene bak følelsene.

Gestalte psykologiske hendelser. Livets problemer og forhindringer. Bli sett. Bli møtt, slik at det oppstår et fellesskap på denne vår klinkekule som gjør ensomheten mindre.

Toralv Maurstad sier etter 90 år levd liv, 80 år på scenen i kontakt med publikum; "Behovet for kolletktive erfaringer ligger dypt i oss.

Vi trenger felles opplevelser. Vi er tross alt flokkdyr".

Vi får noe annet i utveksling av energien mellom sal og scene. Følesen av samhold. Av å være en bit av helheten. Det oppstår noe magisk i intimiteten mellom mennesker som deler noe. En tilhørighet. Dypere enn mellom Netfliks og meg.

På Youtube er Biebers skandaleopptreden i Las Vegas bare et tastetrykk unna. Og vi kan streame Thoralv Maurstad i Hattfjelldal på turne med Riksteateret. Live.

Jeg forstår at dere har tenkt på dette selv, og jeg skal ikke være belærende.

Som datteren min sier, hvis jeg advarer om noe hun anser som helt selvfølgelig : "Mamma , jeg HAR en hjerne!".

Det er nettop det vi har. Og den er det lov

til å bruke. For Google fjerner ikke menneskets higen etter svar på de evige spørsmål. Eller behovet for hverandre.

Kaiahuuse.no er en inspirasjonsside for hverdagsjunkier om lykke, mandagssuksess, familie, verdier, liv, lyst, relasjon og trøst.