• Kaia Huuse

Jeg har gått på trynet!



Jeg aksepterer «svakhetstegn», «sårbarheter» og såkalte «feil og mangler» (hva er det?!) hos venner og andre. Jeg hører meg selv trøste med ord som ‘menneskelig’, ‘tillate deg selv å falle av hesten avogtil’, ‘selv sola har flekker’ osv. Og jeg mener det helt ærlig. Tenker oppriktig at den er sterkest som tør å være liten innimellom, som har reist seg fra et fall, klatret opp på hesten igjen. Med ett unntak. Det er en person i hele verden jeg ikke aksepterer dette hos, og det er, som du sikkert har gjettet for lengst; meg selv! Selvom jeg messer det til alle andre. Men hvordan skal barna mine tro på dette, når de med selvsyn ser at jeg ikke lever som jeg lærer? Jeg får nemlig ikke gjøre feil. Alle andre blir tilgitt. Men ikke jeg.

En må ikke ha 120 i IQ for å ane seg fram til at det kan smitte over på barna. De blir også perfeksjonister. Uansett hva jeg sier, for det er jo det jeg gjør som er viktig. Og nå har jeg bestemt meg for å være litt rausere med meg selv på den fronten, fordi jeg vil at barna skal kjenne at; selvom det er fint å ha høye mål og krav, er det helt ok å gå på trynet avogtil. For det lærer man faktisk inmari mye av. I know. ❤️

Kaiaklem

Kaiahuuse.no er en inspirasjonsside for hverdagsjunkier om lykke, mandagssuksess, familie, verdier, liv, lyst, relasjon og trøst.