• Kaia Huuse

Du er ekspert! Stol på deg selv!

Jeg liker spørsmål. Det får meg til å tenke. Reflektere. Og i beste fall se ting fra forskjellige vinkler. Jeg tror spørsmål er viktigere enn svar. Leter ikke etter fasit. I allefall ikke når vi kommer inn på temaene barn, oppdragelse og relasjoner. Her finnes det ikke nødvendigvis en løsning med to streker under. Vi må finne ut av det selv. Ved prøving, feiling, intuisjon og samspill. Mellom hver enkelt familie. Med hver unike historie. I vår personlige ryggsekk. Jeg vet hva som fungerer for meg, og oss. For vår relasjon, for min eks, våre barn, nye kjærester og ferske familiefusjoner. Men jeg vet ikke hva som er best for andre. 

Jeg tenker at man skal våge å føle på sin egen magefølelse. Tørre å tro at man vet best for sitt barn, sin familie selvom "forstå-seg-påere" skriver noe annet i bøkene sine. Alle disse velmente rådene, som baserer julesalget på usikre førstegangsforeldre. 

Jeg tror man kan enes rundt noe; jeg tror at de fleste vil samstemme i at rammer og grenser fører til trygghet. At tydelighet gir glade barn og at det er kjærlighet i et "nei", selvom det er mye enklere (og deiligere i øyeblikket) å nikke. 

Men så finnes det mange individuelle grep man kan gjøre innenfor disse gjerdene. Føles det feil for deg å la babyen gråte seg i søvn, da er det feil. Uansett hva en pedagog måtte mene. Og om du synes det er for tidlig å sende ungen i barnehage når hun er ett, så er det mest sannsynlig for tidlig. For ditt barn. Og deg. (Og det er like riktig som at andre vil eller må sende sine). Om du vil amme lenger enn de anbefalte 6 månedene, så am i veg! Det er riktig. For dere! Jeg har ammet i nesten 6 år og har to barn. Det var riktig. For oss. Jeg sendte ikke barna i barnehage før de var tre år. Da gikk de fra 10-14. Det var riktig. For oss. Vi hadde samsoving i mange år. Det var riktig. For oss. Om du er trygg blir barnet trygt. Så enkelt og så vanskelig. 

Barn er ikke maskiner, voksne er ikke maskiner, og det som er riktig i en periode kan tilogmed være feil en annen periode. For barn er jo heller ikke statiske. De går gjennom forskjellige prossesser uavhegig av oss voksne og hva vi til enhver tid gjør og ikke gjør. Og når vi tror at vi har knekt koden, er de kanskje helt annet sted. De ligger liksom litt foran. Derfor må man se, lytte, og prøve. Hele tiden. 

For jeg ønsker at vi alle kan respektere at vi er forskjellige. At alt finnes. At ingen sitter på fasiten. Det eneste vi vet er at hvert barn er et mirakel. Og at de skal æres med kjærlighet for alt det er verdt. kaiaklem❤️


Kaiahuuse.no er en inspirasjonsside for hverdagsjunkier om lykke, mandagssuksess, familie, verdier, liv, lyst, relasjon og trøst.