• Kaia Huuse

"Dama til Jan Eggum"

Tusen takk for reaksjoner på den nyfødte bloggen forresten! Jeg elsker å være igang igjen!

Og;

Jeg tar alle tyrer ved hornene med engang, jeg.

Media, offentlighet og folk flest liker knagger. Assa, vi liker å kunne henge fra oss ting på en enkel måte. Og å sette klistrelapper. Førsteinntrykk. Vi dømmer jo etter det alle. Hun tjukke, han rike , han høye, de mørke. Nesten alle jeg kjenner som blir offentlig omtalt, bruker mye av sin karriere til å motbevise det førsteinntrykket eller den merkelappen som ble satt på dem. De kjenner seg ikke igjen i det. Føler ikke at det stemmer. Vil vise en annen side. Da jeg var seks år bestemte jeg meg for å bli artist. Det var da jeg hørte Anita Skorgan synge første gang. Da jeg er typen som holder meg til plan A, levde jeg tidlig etter mottoet «skaff deg aldri noe å falle tilbake på, for da faller du». Jeg gjorde alt jeg måtte, skrev tekster, skrev sanger, skrev søknader, opptrådte først gratis, så for en is, så for penger og så gratis igjen. Slik er kunstnerbransjen for mange, og det kjøper man, om man skal nå et mål. Da jeg var 22 år, møtte jeg Jan Eggum ganske tilfeldig via jobb. Og fordi jeg hadde sendt han noen tekster, ble vi sittende å prate. Det ene førte det andre med seg; vi jobbet sammen, bodde sammen og fikk to barn sammen. Jeg anser meg selv ( i all beskjedenhet, og i gode stunder) som både sterk, selvstendig, handlingskraftig, tydelig, intelligent, med tidvis sosial, kreativ og kunstnerisk kapital. Jeg får ting gjort, jeg har stor kapasitet på mange felt, jeg har gitt ut 11 skiver m egenproduserte låter, gitt ut tre bøker, fått en spellemannpris og hatt ca 1000 konserter. Enda ble jeg i 18 år kun omtalt som «dama til Jan Eggum» i norsk presse. Det bryr meg ikke lenger, jeg kan fint leve i skyggen av Jan Eggum, (det gjør de fleste andre artister også 😂). Og jeg velger mine kamper som det heter. Nå er jo ikke vi et par lenger, så de kan ikke bruke den merkelappen på meg mer. Husker jeg var litt spent da jeg gjorde mitt første intervju etter bruddet, for å se hvordan de behandlet dette, for knaggen deres var jo borte. Men de fant råd. Det er kanskje verdt å reflektere over, i denne hastighetens tid, hvordan man setter stempler på folk for å gjøre ting enkelt. Avfeier eller opphøyer på et syltynt grunnlag, som et bilde, et rykte eller noe man bare innbiller seg.

Klem fra «ex-dama til Jan Eggum»

(Sitat Vg) 😂😂😂

2 kommentarer

Kaiahuuse.no er en inspirasjonsside for hverdagsjunkier om lykke, mandagssuksess, familie, verdier, liv, lyst, relasjon og trøst.