• Kaia Huuse

Bør vi begrense barns skjermtid?

Tema i dagens «Foreldrepanel» var:

Bør vi begrense barns skjermtid?


Skjermens inntog i hverdagen og den digitale revolusjonen kan vi ikke kjempe imot. Det er et tapt slag å ønske seg at dette ikke finnes. Når barna er små, kan man begrense og aktivere på andre måter, og småbarn trenger ikke ipad el skjerm. Det tror jeg de fleste er enige om. Jeg startet min mammadebut som megamot. Barna gikk i steinerbarnehage og spikket knapper av nedfallsgran. De lekte med kaplaklosser og jeg elsket det. Men etterhvert som de blir litt eldre tror jeg det er veldig bra å ta del i deres hverdag og virkelighet, uten å moralisere eller fordømme «ungdommen nåtildags». Det skaper distanse mellom oss. Og det er jo det siste jeg ønsker. Det at de kjenner på følelsen av å være på lag, har vært viktig for meg hele veien når jeg skal sette grenser og rammer for barna. Da blir det faktisk også ganske lite konflikter.

Skjerm kan være mange ting, det kan passivisere og aktivere, det kan skape isolasjon/avstand eller fellesskap. Så jeg er opptatt av å følge med på bruken og innholdet, vel så mye som selve tidsaspektet.

Som et supplement til andre opplevelser og inntrykk, kan det være riktig bra. Sønnen min gamer, og han synger i operans barnekor, så det er ingen motsetning. Disse spillene fordrer samarbeid, strategi, god engelsk, konsentrasjon - de får mat til hjernen. Og jeg opplever at det styrker vennskapet de allerede har.

Hos oss er skjerm forøvrig et overflødsprosjekt. Når vi har gjort alt annet vi har forpliktet oss til; skole, lekser, fritidsaktiviteter mm, kan barna gjerne bruke skjerm. Og om det er en lørdag de sitter i flere timer, blir jeg ikke så bekymret for det, fordi jeg ser på helheten og ballansen. Det begrenser seg gjerne selv. Ved bordet og i bilen og slike arenaer hvor det er duket for fine samtaler er skjerm ikke et element overhode hos oss.

Når alt dette er sagt, så forstår jeg at det kan være mye negativt knyttet til skjermbruk også, og jeg er veldig på linje med det Ane Dahl Torp proklamerer når hun mener at sosiale medier gjør det vanskelig å falle til ro i sitt eget liv. Det er nok med én virkelighet for barn. Det skal jeg skrive om en annen gang.

Men dette var, for en gangs skyld et innlegg fra en voksen om å se det positive i barnas skjermbruk. For den siden finnes også. Så er det opp til oss å tilby alternativer. Legge bort vår egen skjerm. Være tilgjengelig. Være sammen. Skape felles minner og opplevelser.

Kaiaklem ❤️

Kaiahuuse.no er en inspirasjonsside for hverdagsjunkier om lykke, mandagssuksess, familie, verdier, liv, lyst, relasjon og trøst.