Kaiahuuse.no er en inspirasjonsside for hverdagsjunkier om lykke, mandagssuksess, familie, verdier, liv, lyst, relasjon og trøst.

  • Kaia Huuse

Å føle seg viktig i fellesskapet....



Rett som det er har jeg oppigjennom årene fått høre setningen : Barna dine er så flinke til å leke alene!

Da pleier jeg å svare: Det er fordi de har fått lov til å leke alene.

Jeg har alltid vært bevisst på at selvom de skal vite at jeg er der for dem med hjertet og omsorg, betyr ikke det at jeg til en hver tid skal aktivere dem, leke med, organisere og gjøre alt voksenstyrt.

De skal være en del av den naturlige sammenhengen. Høre til. Men ikke som en kunstig attribut på sidekanten som jeg skal oppvarte.

Av og til når barna har spurt om jeg kan leke med dem svarer jeg :

Ikke akkurat nå, men ta med deg legoen inn til meg, så kan vi sitte sammen med oppgavene våre. Eller; nå må jeg lage middag, jeg vil gjerne at du kutter litt grønnsaker. Å jobbe sammen er genialt.

Vi vil jo alle føle oss viktige i fellesskapet.

Sønnen min sier innimellom: Å det er så hyggelig når alle er hjemme, og vi driver med hver våre ting».

Da jeg ikke ville ha ungene i barnehage før etter tre år, sa folk ofte: « De kommer til å bli skikkelig mammadalter!» Det ble helt motsatt. De var så mye sammen med meg i den tiden de skulle bli trygge på seg selv, på meg, på sin plass og vår tilknytning at de helt naturlig slapp mer og mer.  Selvstendigheten kom naturligvis gradvis og utfordringene var alderstilpasset. Hele tiden med tanken om at mestring gir trygghet. Og at lykken er å få vise at «jeg klarer!».

Jeg vet at jeg lett fremstår som besserwisser, når jeg snakker sånn. Det er ikke meningen. Men jeg bare brenner så mye for dette. Og ser ofte barn som hadde hatt så godt av å få litt mer mulighet til å kjenne på mestringsfølelse og bære vissheten om at «de kan».

Ifølge forskning, kan for mye voksenstryrt aktivitet hemme utvikling av sosiale ferdigheter som konflikthåndtering og sosial initiativtakning, såvel som kreativitet og evnen til å aktivere seg selv.

Det krever naturligvis at vi voksne tåler å slippe kontroll. Og av og til er kanskje det den største utfordringen; at vi overfører vår usikkerhet til barna.

Det er ikke bare bare å slippe opp for gullklumpen. Det vet vi nok alle noe om. Men at de får god sosial kapital av det, tror jeg.

❤️Kaiaklem